Karlsruhe bestemmer ikke kontroversiell Judensau -lettelse i Wittenberg

Karlsruhe bestemmer ikke kontroversiell Judensau -lettelse i Wittenberg

I en nåværende juridisk tvist bestemte den føderale konstitusjonelle domstolen i Karlsruhe ikke å godta en konstitusjonell klage mot den kontroversielle lettelsen "Judensau" i City Church of Wittenberg. Lettelsen, som kommer fra sen middelalder, har lenge vært i sentrum for den juridiske og sosiale debatten.

Saksøker, som hadde bedt om fjerning av lettelsen, var basert på det faktum at den har en åpenbar antisemittisk karakter. Tidligere hadde han allerede mislyktes med et søksmål foran den føderale domstolen. Advokaten hans har kunngjort at han nå ønsker å ringe Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) for å få til en ny juridisk undersøkelse.

bakgrunnen for kontroversen

Lettelsen viser en kvinnelig gris, fra hvis spenninger to menn som er identifisert som jøder suger. En figur sett på som en rabbiner løfter dyrets hale og ser inn i anus. For jøder regnes grisen som uren, noe som øker provokasjonen av denne representasjonen. Figuren til rabbinene og iscenesettelsen av lidelse og ydmykelse gjør lettelsen til et tydelig eksempel på historisk antisemittismekunst, som har intensivert debatten.

Tidligere har det alltid vært krav om å dekke eller fjerne "Judensau". Kritikere hevder at lettelsen ikke bare representerer en fornærmelse mot det jødiske samfunnet, men også er et symbol på eldgamle fordommer og diskriminering. Talsmenn for bevaring, derimot, refererer til ytringsfrihet og verdien av kunstverk som en del av historien, uansett hvor smertefulle de måtte være.

  • Lettelsen er et eksempel på anti -semittiske representasjoner fra historien.
  • En advokat kunngjorde at den ville kontakte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
  • Lettelsen er fortsatt et kontroversielt symbol og en del av den juridiske debatten.

juridiske perspektiver og fremtidige trinn

Avgjørelsen fra den føderale konstitusjonelle domstolen er et tilbakeslag for saksøkeren, som har gitt håp om juridisk avklaring i saken utover det tyske rettssystemet. EMK kan muligens ta et annet perspektiv og evaluere saken mer omfattende, spesielt med tanke på menneskerettigheter og beskyttelse mot diskriminering.

Den offentlige diskusjonen om lettelsen viser en dyp splittelse i oppfatningen av jødisk historie og identitet i Tyskland. Mens noen krever fullstendig fjerning av slike representasjoner, ser andre verdien av offentlig diskurs og historisk bevissthet i konfrontasjon med vanskelige temaer.

Ikke bare advokater og historikere, men også kunstnere og kulturarbeidere er involvert i debatten. De diskuterer hvordan de skal takle kunstverk som kan føles krenkende. Spørsmålet gjenstår om det er aktuelt å forlate slike kunstverk bærekraftig eller om de må betraktes som en del av en historisk undersøkelse.

Temaet rundt "Judensau" sikrer ikke bare juridiske tvister, men gjenoppliv også kulturelle og sosiale diskurser som er viktige for i dag.

Historiske kontekster og utviklinger

De anti -jewish relieffene, som i Wittenberg, har sitt opphav i sen middelalder, en tid da anti -semittiske ideologier var utbredt. Disse kunstverkene har ofte blitt sett på som politisk propaganda, noe som ikke bare økte den negative oppfatningen av jøder, men også bidro til rettferdiggjørelse for diskriminering og vold. Religiøse og sosiale spenninger betydde at slike representasjoner ble ansett som en akseptabel form for kunst som fremmet fiendtlighet overfor jøder.

I Tyskland er det andre lignende relieffer, og de kan sees på som en del av en større kultur av anti -semittisme. Et eksempel er lettelsen i City Church i Wittenberg, som ble opprettet på 1200 -tallet og skildrer elementære aspekter ved anti -jewish klisjeer og motiver. Disse kunstverkene ble ofte plassert på kirker eller offentlige steder for å symbolisere avgrensningen fra det kristne samfunnet til jøder.

Nåværende juridisk situasjon og sosial diskusjon

Avgjørelsen fra den føderale konstitusjonelle domstolen og den påfølgende ikke -aksepten av den konstitusjonelle klagen reiser viktige spørsmål om å håndtere slike kunstverk i det offentlige rom. I samtidssamfunnet kreves det stadig mer at symbolene og representasjonene som fremmer hat og fordommer dekkes eller til og med fjernes.

Samtale om anti -semittisme og rasisme er for tiden veldig viktig i Tyskland. Selskapet står overfor utfordringen med å finne en balanse mellom bevaring av kulturarven og avgangen til diskriminerende representasjoner. Mange borgere og organisasjoner etterlyser en klar undersøkelse av historie og kritisk refleksjon over viktigheten av disse relikviene i dag. Initiativer for dialog og utdanning om anti -semittisme anses som nødvendige for å styrke sosial samhold og for å stille spørsmål ved diskriminerende fortellinger.

Effekter på samfunnet

Diskusjonen om lettelsen i Wittenberg har også innvirkning på sosial bevissthet om anti -semittisme. En undersøkelse av det føderale departementet for familie, eldre, kvinner og ungdom fra 2022 viste at mer enn 65% av de spurte i Tyskland mener at antisemittiske holdninger i samfunnet har økt. Dette viser at det fremdeles er en generell følsomhet for emnet, der mange mennesker understreker viktigheten av utdanningsprogrammer og utdanningsinitiativer.

Et annet aspekt er rollen som utdanningsinstitusjoner. Skoler og universiteter blir i økende grad bedt om å behandle mer om anti -semittisme og jødenes historie i Tyskland i klassen for å redusere fordommer og for å fremme forståelse. I denne sammenhengen spiller minnedager, som International Holocaust Memorial Day, også en viktig rolle i å integrere historisk lidelse i dagens bevissthet.

Temaet for Wittenberger -lettelsen er ikke bare for en eneste juridisk tvist, men er del av en mer omfattende diskusjon om identitet, historie og samfunnsansvar i Tyskland.