Trumps kutt: Klimaforskning i krise – hva nå?

Trumps kutt: Klimaforskning i krise – hva nå?

I skyggen av de politiske endringene i USA har klimaforskningen fått et kraftig tilbakeslag. For et år siden ble Donald Trump gjeninnsatt som president, og siden den gang har administrasjonen hans gjort massive kutt i klimaforskningen. Denne utviklingen skaper stor bekymring blant mange forskere, ettersom viktige forskningsanlegg nå er stengt og finansieringen er drastisk redusert. Effektene av disse tiltakene merkes ikke bare av USA, men også av internasjonale forskningsnettverk.

Et sentralt eksempel på disse besparelsene er nedleggelsen av National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Colorado, et anlegg som har forsket på viktige temaer som vær- og klimamodeller og luftkjemi siden 1960-tallet. srf.ch fremhever at NCAR har ekstremt kraftige superdatamaskiner som er av stor betydning for mange forskningsprosjekter over hele verden. Nedleggelsen av dem kan påvirke kvaliteten på klimaprognosene betydelig, ettersom instituttet leverer viktige data for IPCCs globale klimarapport.

Konsekvenser for vitenskapen

De drastiske kuttene og nedleggelsene fører ikke bare til en eksodus av data og modeller, men også en nedgang i forskningsaktiviteten i USA. Forskere får stadig vanskeligere å samarbeide internasjonalt, mens en risikofaktor i form av immigrasjonsmyndigheter kompliserer situasjonen ytterligere. Internasjonale forskere er motvillige til å reise til USA, og amerikanske forskere møter byråkratiske hindringer som gjør det vanskelig å reise utenlands.

Jule Könneke fra Stiftelsen Vitenskap og politikk understreker at klimaforskning blir sett på som en kilde til legitimitet for klimapolitikken. Tilsynelatende handler det ikke bare om vitenskapelige funn, men også om politisk bruk av disse dataene. Bjorn Stevens er kritisk til USAs utmelding fra internasjonale organer og den tilhørende risikoen for sviktende samfunnssamarbeid innen klimaforskning. Usikkerheten og uklarheten rundt tillatelser og kontrakter undergraver ytterligere grunnlaget for fremtidige forskningsprosjekter. tagesschau.de rapporterer også at datahullene nå fører til mindre pålitelige klimascenarier.

Internasjonale reaksjoner og påvirkninger

For å motvirke den forestående mangelen på klimadata, lagrer europeiske institutter som Alfred Wegener Institute allerede historiske klimadata fra USA på sine plattformer. Nye midler stilles til disposisjon av den tyske forskningsstiftelsen til prosjekter for å sikre fortsatt eksistens av viktige data. I et intervju med tagesschau.de, understreker Stevens relevansen av å sikre klimadata som en essensiell verdensarv for menneskeheten.

Trump-administrasjonens økonomiske innvirkning på vitenskapen er for tiden under stort press, og usikkerheten om fremtiden er til å ta og føle på. Vil privat finansiering i tilstrekkelig grad kunne erstatte offentlig finansiert forskning, eller står vitenskapen overfor en stor omveltning? Gitt denne situasjonen er mange forskere bekymret for at en hel generasjon forskere kan gå tapt hvis trenden fortsetter og færre unge ønsker å gi forskningen en sjanse.