Klimafinansiering: Merz blir kritisert – Tyskland kaster bort sitt ord!

Klimafinansiering: Merz blir kritisert – Tyskland kaster bort sitt ord!

Den internasjonale klimakrisen krever at det haster, men Tyskland lever ikke opp til forventningene når det gjelder klimafinansiering. På det forberedende toppmøtet til klimakonferansen i Belém ga ikke kansler Friedrich Merz (CDU) konkrete tall på økonomiske bidrag til klimaverntiltak. Et sterkt signal så annerledes ut, da Merz ikke klarte å gi bindende forpliktelser til Tropical Forest Forever Facility (TFFF) og global klimafinansiering, som f.eks. fr.de rapportert. Det er her Greenpeace spiller inn og kritiserer den tapte muligheten til å gi et sterkt startsignal for de kommende forhandlingene med et klart økonomisk engasjement.

Tysklands ambisiøse klimamål, som ble formulert på G7-toppmøtet i 2021 under Angela Merkel, gir årlige klimafinansieringsbeløp på rundt seks milliarder euro. Nåværende estimater fra initiativet «German Climate Financing» viser imidlertid at disse midlene ikke vil overstige 5,3 milliarder euro i 2023 og reduseres til maksimalt fem milliarder euro for 2026. Jan Kowalzig i Oxfam reiser bekymring for at en slik reduksjon kan true tilliten mellom utviklede land og lavinntektsland.

Klimabeskyttelse som bekjempelse av fattigdom

Føderal utviklingsminister Reem Alabali Radovan (SPD) understreker at klimavern er nært knyttet til kampen mot fattigdom. Effektene av klimaendringer er spesielt ødeleggende for fattigere befolkninger, som illustrert av skadene forårsaket av orkanen Melissa. Etter hennes mening kan investeringer i fornybar energi ikke bare sikre økonomisk velstand, men også styrke Tysklands konkurranseevne.

Situasjonen er ikke bare en nasjonal utfordring, men passer også inn i internasjonal sammenheng. I følge Parisavtalen skal den globale temperaturøkningen begrenses til under 2°C, med mål om ikke å overstige 1,5°C om mulig. Dette krever omfattende tilpasningstiltak og styrking av motstandskraften mot konsekvensene av klimaendringene. Ifølge Climate Policy Initiative kreves det anslagsvis 8000 milliarder dollar i årlige investeringer for klimabeskyttelse innen 2030. En stor del av disse pengene skal samles inn av utviklingsland og fremvoksende land, som ofte har svært få egne ressurser.

Bygge eller miste tillit?

Industrilandenes løfter om økonomisk støtte til utviklingsland og fremvoksende land kommer fra FNs rammekonvensjon om klimaendringer fra 1992 og artikkel 9 i Parisavtalen. Allerede i 2009 ble det satt et finansieringsmål på 100 milliarder amerikanske dollar per år innen 2020 på klimakonferansen i København, som ble forlenget i Paris i 2015 til 2025. Dette målet ble likevel ikke nådd før i 2022, noe som i stor grad påvirket tilliten til internasjonal klimafinansiering i disse landene. Det «New Collective Quantified Goal» (NCQG) forhandles for tiden på klimakonferansen i Baku i 2024 (COP 29), som har som mål å doble utbetalingene til 300 milliarder dollar årlig innen 2035.

Tiden renner ut, og eksperter som Martin Kaiser fra Greenpeace krever klare økonomiske forpliktelser fra Merz innen konferansen. Ellers kan Tyskland sette sitt internasjonale rykte i fare som en pålitelig partner innen klimabeskyttelse. I tråd med EUs Sustainable Finance Strategy, som har som mål å kanalisere midler til mer miljøvennlige prosjekter, må kursen settes nå.