Maur advarer om døden: Genialt tidlig varslingssystem oppdaget!
ISTA-forskere oppdaget et tidlig varslingssystem i maurpupper som bruker kjemiske signaler for å beskytte kolonien mot sykdom.

Maur advarer om døden: Genialt tidlig varslingssystem oppdaget!
Hvorfor er maur det perfekte eksempelet på altruisme i dyreverdenen? Dette er hva forskere ved Institutt for vitenskap og teknologi Østerrike (ISTA) fant ut da de oppdaget et utrolig tidlig varslingssystem hos maurpupper. Disse puppene avgir et kjemisk signal når de er uhelbredelig syke, noe som indikerer at det er fare for infeksjon for hele kolonien. Teamet beskriver denne atferden som et altruistisk sykdomssignaleringssystem som opererer innenfor maurenes sosiale strukturer.
I en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Naturkommunikasjon publisert, ble arbeidere vist å reagere på disse luktsignalene ved å fjerne de syke puppene fra reiret og desinfisere dem med maursyre. Selv om denne behandlingen er effektiv mot patogenene, overlever ikke puppen denne prosedyren, noe som er avgjørende for å opprettholde helsen til kolonien.
Et system for å beskytte samfunnet
Forskning viser at ikke hver infeksjon umiddelbart utløser et alarmsignal. Pupper av fremtidige dronninger kan ofte inneholde infeksjoner alene uten å sende et hastesignal. Alarmsignalet aktiveres først når dukken taper kampen mot patogenene. I denne sammenhengen blir puppene et uselvisk skjold for sine slektninger, og sikrer at hele kolonien er beskyttet mot et mulig utbrudd.
Selve signalet er basert på ikke-flyktige luktkomponenter som finnes på overflaten av de syke puppene. To komponenter av denne duftprofilen forsterkes hos ufrivillig infiserte dyr. Dette minner om "finn-meg-og-spis-meg"-signalet som menneskelige celler sender ut når de er terminalt skadet og tiltrekker seg immunceller. Den lignende funksjonen til disse altruistiske signalene illustrerer hvordan maurkolonier fungerer som en slags "superorganisme", som ligner på de spesialiserte cellene i menneskekroppen.
Altruisme i naturen
Disse altruistiske atferdsmønstrene er i samsvar med altruismens grunnleggende, som antyder at dyr hjelper andre som en måte å indirekte overføre sine egne gener. For å illustrere dette kan man til og med bruke Hamiltons regel: Hjelpende atferd oppmuntres når fordelen for mottakeren (multiplisert med det genetiske forholdet) oppveier kostnaden for hjelperen. Ved å vise symptomer på sykdom og sende signaler hjelper puppene med å opprettholde sin genetiske avstamning gjennom datterkolonier.
Som med alt annet dyreliv, illustrerer dette eksemplet det dypt forankrede instinktet for selvoppholdelse og samfunnets overlevelse. Ved å sende ut kjemiske signaler og motta tilsvarende reaksjoner sørger maur for at deres etterkommere – og dermed genene – kan fortsette å eksistere i fremtiden. Slik atferd viser hvor komplekse dyreinteraksjoner er og hvor viktige de er for overlevelsen til sine meddyr.
Oppsummert, studiet av varslingssystemene til disse små crawlerne kaster ikke bare lys over maurens praksis, men stiller også spørsmål ved og klargjør hele konseptet med altruisme i naturen. Detaljene i denne forskningen er ikke bare viktig for vitenskapen, men gir også fascinerende innsikt i dyrs sosiale oppførsel.