EU er enige om klimamål 2040: Er vi klare for endring?

EU er enige om klimamål 2040: Er vi klare for endring?

Diskusjonen om klimavern i EU går inn i neste runde. 6. november 2025 ble EU-statene enige om et nytt klimamål for 2040, som skal danne grunnlaget for det fremtidige arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Dette målet ser for seg å redusere utslippene med 90 prosent innen 2040 sammenlignet med 1990-nivåene, selv om opptil 5 prosentpoeng kan telles gjennom kjøp av klimakreditter i tredjeland innen 2031, noe som betyr at den effektive reduksjonen i EU-utslippene vil være 85 prosent. Grunnlaget for denne avtalen ble lagt rett før den store globale klimakonferansen som starter 10. november i Brasil, og derfor er EU under press for å tydelig definere og fremme sine mål. Nachrichtenleicht rapporterer at EU-kommisjonen i utgangspunktet ba om strengere tiltak, men disse ble møtt med motstand.

Et sentralt element i avtalen er de utsatte nye reglene for bygg og trafikk, som blir utsatt med ett år. I tillegg bør ikke EU-landene være forpliktet til å oppnå hele 90 prosent selv. I stedet er det mulighet for å finansiere klimavernprosjekter i utlandet, som kan omfatte installasjon av vind- og solenergisystemer samt skogplantingsprosjekter i land som Afrika eller Asia. Imidlertid har miljøvernere reist bekymring fordi slike prosjekter ikke alltid anses som miljøvennlige og kan være vanskelige å verifisere. Næringen i EU ser derimot på de nye klimamålene som et første skritt mot en balansegang mellom miljøvern og økonomiske interesser.

Utfordringer og reaksjoner

Avtalen ble ikke inngått lettvint, med noen EU-land som uttrykte bekymring for økende drivstoff- og oppvarmingskostnader som de nye klimamålene potensielt kan føre til. Denne diskusjonen førte til en viss støtte til avtalen, men synet innenfor EU er fortsatt delt. Noen land, inkludert Nederland, Spania og Sverige, etterlyser mer ambisiøse klimamål og presser på for flere andeler av klimakreditter fra tredjeland for å kompensere for utslipp. Forhandlingene er ennå ikke avsluttet da EU-parlamentet også må kommentere dette klimamålet for 2040.

Utslippshandel for transport- og byggesektoren starter først i 2028, noe som vil gi landene tid til å tilpasse seg de nye kravene. Vedtakene reflekterer et kompromiss som tar hensyn til både de økologiske og økonomiske utfordringene som EUs medlemsland nå må overvinne. Gitt denne utviklingen gjenstår det å se om det nye målet vil ha betydning eller om skepsis og krav om mer ambisiøse tiltak vil fortsette å råde.

Hvordan de ulike aktørene innen EU vil tilpasse seg disse nye klimamålene er fortsatt spennende. En ting er sikkert: Presset på medlemslandene og spesielt på tyske politikere for å nå ambisiøse klimamål innen 2040 er enormt. Tagesschau oppsummerer at det fortsatt vil være utfordringer med hensyn til implementering og overvåking av de fastsatte målene mens vi alle ser på resultatene fra verdensklimakonferansen i Brasil.