Moore som klimabesparer: Hvordan bønder kan drive jordbruk uten CO2-utslipp

Moore som klimabesparer: Hvordan bønder kan drive jordbruk uten CO2-utslipp

Torvmarker er ikke bare fascinerende naturområder, men også avgjørende aktører i kampen mot klimaendringene. Henning Voigt, som driver en økologisk gård nær den østtyske kysten, har anerkjent dette siden 1996. De 350 hektarene av eiendommen hans er stort sett svært våt gressmark rik på myrplanter. Disse plantene har potensial til å lagre CO2, men få bønder er klar over dette og utnytter mulighetene som torvmark gir.

I Tyskland er bare 2 % av de tidligere myrene i en nesten naturlig tilstand, noe som er ganske lavt tatt i betraktning de globale gjennomsnittsverdiene. Dreneringsratene er også alarmerende høye. Rundt 7 % av det landbruksbrukte arealet i Tyskland er tidligere myrområder, som imidlertid forårsaker nesten 40 % av landbrukets klimagassutslipp, ifølge DW-rapporter. Hvert år dreneres nesten 500 000 hektar med torvmark, noe som fører til utslipp av CO2 og dermed fremmer global oppvarming.

Refuting som nøkkel

En del av løsningen kan ligge i gjenfukting av torvmarker. Flertallet av drenerte torvmarker er i Europa, hvor ulike prosjekter og initiativ har som mål å gjenvinne disse verdifulle økosystemene. Voigt er selv involvert i dette området, blant annet gjennom et samarbeid med Otto-Versand, som ønsker å bruke myrplanter til bærekraftig emballasje.

Konseptet paludikultur, det vil si jordbruk i myrområder, blir i økende grad diskutert som en nøkkel til bærekraftig bruk av disse områdene. Selv om det ikke er utbredt, viser innledende prosjekter lovende tilnærminger ved å bruke myrplanter til å generere energi eller produsere bygge- og isolasjonsmaterialer. Paludi-katalogen hjelper til med å tydelig liste produkter og tjenester innen paludikultur.

Politisk støtte og forfremmelse

Det trengs også politikk for å fremme gjenfukting av torvmarker. Miljøverndepartementet og Landbrukspensjonsbanken jobber med en ny finansieringsretningslinje som skal støtte bøndene i å implementere den. En føderal-statsavtale fra 2021 fastsetter at alle myrområder skal forvaltes så fuktige som mulig innen 2050.

Spørsmålet om klimagassutslipp i landbruket diskuteres også internasjonalt. I Danmark er det for eksempel planer om å sette en pris på utslipp fra landbruket for å skape insentiver til å redusere utslippene. Forslagene inkluderer faste kjøpskontrakter for produkter fra paludikultur samt mer frihet for bønder til å eksperimentere med å gjenfukte landet sitt.

Oppsummert: Å gjenopplive myrene er en utfordring som krever mye engasjement og oppfinnsomhet. Men det er mange måter å gjøre en reell forskjell på når det gjelder klimabeskyttelse.