AI revolusjonerer værmeldinger: Mer presise prognoser for ekstremvær!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Værmodeller i klimastresstester: Hvordan AI forbedrer prognoser og forutsier ekstreme værforhold mer presist.

Wettermodelle im Klimastresstest: Wie KI Vorhersagen verbessert und extreme Wetterlagen präziser prognostiziert.
Værmodeller i klimastresstester: Hvordan AI forbedrer prognoser og forutsier ekstreme værforhold mer presist.

AI revolusjonerer værmeldinger: Mer presise prognoser for ekstremvær!

Vinteren i Tyskland viser seg fra sin lunefulle side i år: snø, is, regn og solskinn veksler i rask rekkefølge. Slike omskiftelige forhold fører ofte til kritikk av værapper og deres prognoser. Men lederen for prognose- og rådgivningssenteret til den tyske værtjenesten, Franz Molé, understreker at nøyaktighetsgraden på prognosene er ganske høy. Grunnlaget for dette er analyse av store datamengder fra lyndata, satellitter og nedbørsradarer. Atmosfæren skannes i tre dimensjoner med en imponerende hastighet hvert femte minutt, noe som muliggjør presise kortsiktige spådommer.

Nowcasting-teknologien gjør det mulig å overvåke tordenvær i sanntid, som man kan se i den tyske værtjenestens varslingsvær-app. Varselet er fortsatt spesielt utfordrende for småskala eller kortvarige fenomener, som svart is eller spontane tordenvær. Høyoppløselige modeller er etterspurt her, men mislykkes ofte på grunn av tilgjengelig datakapasitet. Faktisk blir en økning i ekstreme hendelser på grunn av klimaendringer stadig tydeligere, noe som betyr at rekordtemperaturer i Tyskland kan komme opp i 45 grader i fremtiden.

Kunstig intelligens i værsystemet

Et håp for å forbedre værmeldingene er kunstig intelligens (AI). Dette kan operere med en hastighet som er 10 000 ganger raskere enn konvensjonelle numeriske modeller. Det krever imidlertid ikke et fysisk bilde av prosessene. Den ønskede kombinasjonen av fysikkbaserte modeller og AI bør forbedre spådommene betydelig. Et bemerkelsesverdig fremskritt er den nye AI-værmodellen fra European Center for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), som overgår tidligere prognoser. Værtjenester over hele verden kan bruke denne metoden til å forutsi ekstremer som kraftig regn eller orkaner mer presist.

AI-modellen, kjent som AIFS (Artificial Intelligence Forecasting System), leverer resultater som er opptil 20 prosent mer nøyaktige i gjennomsnitt. I visse scenarier kan forbedringen til og med være opptil 40 prosent. Interessant nok reduserer modellen energiforbruket med 1000 ganger og beregner spådommer ti ganger raskere. Værtjenester vil i fremtiden kunne bruke nye data for sine prognoser og varsler, noe som vil komme allmennheten til gode.

Et blikk inn i fremtiden for klimaforskning

Teknologier som Google DeepMind og OpenAI utvikler de nyeste AI-modellene som forutsier ekstreme værhendelser mer presist og oppdager CO₂-mønstre. Disse modellene lærer kontinuerlig av nye datasett og kan identifisere uventede økninger i CO₂-utslipp. Et europeisk tidlig varslingssystem har allerede vist suksess i å forutsi værkatastrofer med over 90 prosent nøyaktighet. Det er tydelig at AI har potensial til å revolusjonere klimaforskningen fundamentalt.

Men for å realisere det fulle potensialet til disse nye teknologiene, må noen etiske spørsmål tas opp. Tilgang til klimadata og kontroll over AI-modeller må gjøres transparente for å unngå ulikheter i klimaforskningen. Utviklingen av klare regler for bruk av AI i klimaforskningen blir sett på som presserende, spesielt siden disse modellene også kan påvirke politiske beslutninger.

Fremgangen innen værvarsling og klimaforskning virker lovende, men utfordringen er å bruke disse teknologiene med nødvendig ansvarsfølelse og inkludere alle sosiale grupper. Spesiell oppmerksomhet må også rettes mot sporbarheten av avgjørelser og dataforvrengninger for å sikre rettferdig og nøyaktig anvendelse.