Alarmerende klimafare: Eksperter advarer om ekstreme værhendelser!

Alarmerende klimafare: Eksperter advarer om ekstreme værhendelser!

Global oppvarming er ikke lenger et fjernt fremtidsproblem, men en deprimerende virkelighet som går raskt og ukontrollert. 4. november 2025 ble det oppdaterte klimafaktadokumentet fra seks ledende klimaforsknings- og kommunikasjonsorganisasjoner sluppet, som gir alarmerende innsikt i fremdriften av klimaendringene. Denne artikkelen, som har blitt jevnlig revidert siden 2020, inkluderer også resultater fra samfunnsvitenskap for første gang og søker svar på presserende spørsmål om årsaker og konsekvenser av klimaendringer. Som Klimafakten rapporterer, viser undersøkelser av 130 000 mennesker fra 125 land at 89 % av folk ønsker at regjeringene deres skal ha ambisiøs klimapolitikk.

De siste årene har vist en klar trend: Hvert år i nesten fem tiår har vært varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet, og de ti varmeste årene har alle skjedd det siste tiåret, med 2024 som det siste rekordåret. Europa skiller seg ut her som den regionen som varmes opp raskest, som vist av Copernicus klimatjeneste. I tillegg observeres en økende ladning av ekstremvær. Ifølge gjeldende data øker hetebølger, tørke og kraftig regn betydelig.

Klimaendringer som et menneskeskapt fenomen

Omfattende vitenskapelige rapporter bekrefter at menneskelige aktiviteter er hovedårsaken til klimaendringer. IPCCs sjette vurderingsrapport (AR6), som inkluderer flere arbeidsgrupper og rundt 10 000 sider, er mer detaljert enn forgjengeren fra 2014. Den beskriver klimaendringer som irreversible og menneskeskapte. Global overflatetemperatur i 2011-2020 var 1,1°C over 1850-1900 nivåer. Dette er et annet bekymringsfullt aspekt, ettersom klimagassutslippene har økt det siste tiåret, spesielt CO2, CH4 og N2O, som rapportert av Federal Environment Agency.

Spesielt alarmerende er de sosiale ulikhetene som blir forsterket av klimaendringene. De rikeste 10 % av husholdningene bidrar med 34–45 % av globale klimagassutslipp, noe som understreker behovet for å bygge inn sosial rettferdighet i klimapolitikken. Den anslåtte stigningen i havnivået innen 2100, mellom 0,28 og 1,01 m, vil også påvirke ikke bare økosystemer, men også vann- og energiforsyninger samt matsikkerhet.

Akutt behov for handling

Dagens klimapolitiske ordning kommer ikke til målene i Parisavtalen. Prognosene viser at uten hastetiltak er sannsynligheten for å overskride 1,5°C-grensen innen 2100 minst 50 %. Scenarier med høye klimagassutslipp tyder på en drastisk oppvarming på opptil 3,2 °C innen 2100, noe som utgjør storskala risiko.

Gitt denne utfordrende situasjonen, etterlyser forskere og miljøaktivister mer avgjørende politikk. Klimafaktapapiret og IPCC-rapportene gjør det klart at eksisterende klimaverninstrumenter ikke bør stilles spørsmål ved, men at det er behov for en bred omstilling av energisystemet. Et bærekraftig samfunn krever investeringer i klimavennlige teknologier og infrastruktur samt en omfattende tilpasningsstrategi for å dempe de stadig mer merkbare virkningene av klimaendringer. Behovet for handling er klart: det er på tide å sette ord i handling.