Militærutgiftene eksploderer: klimavern er i fare!

Militærutgiftene eksploderer: klimavern er i fare!

Diskusjonen om å øke Tysklands militærutgifter til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet er i full gang. Denne avgjørelsen, som vil ta over 40 prosent av det føderale budsjettet, har blitt kraftig kritisert av eksperter som Michael Müller, forbundsformannen i Naturvenner i Tyskland. Den aktuelle debatten om militarisering av politikk viser at det har skjedd en endring i opinionen, som fant sted uten en bred diskurs. Müller påpeker at ideologien om at fred bare kan oppnås med militær styrke har vokst de siste to tiårene og at spesielt hendelsene rundt Ukraina-krigen kan sees på som en drivkraft. Kritikere klager over at NATO og EU ennå ikke har lagt frem en seriøs fredsplan, som fører Europa inn i en blindvei når det gjelder fred og avspenning.

Den tilbakevendende ideen om «krigsberedskap», som blir stadig mer akseptert, står i sterk kontrast til klimavernutfordringene. De potensielle konsekvensene av denne militariseringsstrategien er alarmerende: Eksperter advarer om at økende militærutgifter kan koste opptil 300 milliarder euro i året, og dramatiske besparelser og kutt forventes på andre områder. I denne sammenhengen kan den aktive sosialøkologiske transformasjonen som er sentral for å bekjempe klimaendringer, være i fare, og neglisjere beskyttelsen av jorden og klimasystemet.

Sammenheng mellom klimabeskyttelse og våpenutgifter

En aktuell studie fra Kiel Institute for the World Economy undersøker sammenhengen mellom klimabeskyttelsesinvesteringer og forsvarsutgifter i Europa. Analysen finner at for hver euro som ikke investeres i olje, kan 37 cent mindre brukes på forsvar. Medforfatter Joschka Wanner understreker at svikt i klimavernet har geopolitiske kostnader som ofte ignoreres. Dette viser en klar konflikt mellom sikkerhet og klimapolitikk, som ofte ikke diskuteres tilstrekkelig i offentligheten.

Et annet alarmerende aspekt er at krigen mot Ukraina, delvis finansiert av inntekter fra russisk oljeeksport, er nært knyttet til europeisk oljeimport og deres innvirkning på oljeprisen og statens inntekter. Tiltak som en CO2-pris på minst 60 euro eller en oljeavgift på 37 prosent kan ikke bare tjene til å beskytte klimaet, men også redusere forsvarsutgiftene. Å unngå olje kan spare opptil 104 milliarder euro i året i forsvarsutgifter i Europa.

Globale trender for militærutgifter

Globale militærutgifter har økt raskt de siste årene. I følge Scientists for Global Responsibility nådde dette 2,7 billioner dollar i 2024, det høyeste nivået siden slutten av den kalde krigen. NATO planlegger også å øke kjernemilitære utgifter ytterligere, og bringe rundt 55 prosent av globale militærutgifter i hendene. Disse utgiftene er ikke bare en belastning for offentlige kasser, men bidrar også betydelig til globale CO2-utslipp; Forsvarets karbonavtrykk er estimert til rundt 5,5 prosent av globale utslipp.

Forskere advarer om at en fortsatt økning i militærutgifter kan sette klimamålene i fare, spesielt 1,5 graders mål satt i Paris. Det er et presserende behov for handling for både å revidere våpenutgifter og for å fokusere mer på fredelige løsninger og diplomati. Dette er den eneste måten å sikre en bærekraftig og fredelig fremtid som også møter utfordringene med klimaendringer.

Samlet sett er det en bekymringsfull trend som setter ikke bare nasjonal og europeisk sikkerhet i fare, men også samfunnets økologiske ambisjoner. Kursen må nå settes for å etablere en likeverdig dialog mellom sikkerhetshensyn og klimavern.