Tegnspråk redder liv: Forstå klimaendringer i Zimbabwe!
Ekstreme værhendelser har en alvorlig innvirkning på døve. Lærer Douglas Mapeta i Zimbabwe øker bevisstheten om klimaendringer og inkludering.

Tegnspråk redder liv: Forstå klimaendringer i Zimbabwe!
I 2025 står vi overfor enorme utfordringer, særlig på grunn av klimaendringer, som påvirker levekårene til mange mennesker. Døve i Zimbabwe er spesielt berørt, da de ofte er ekskludert fra viktig informasjon om ekstreme værhendelser som tørke og flom. I følge en rapport fra DW Disse advarslene kommuniseres ofte ikke på en forståelig måte, noe som er spesielt dramatisk siden disse menneskene er avhengige av effektiv informasjon for å beskytte seg selv og sine lokalsamfunn.
Douglas Mapeta, en av få tegnspråklærere i Zimbabwe, har gjort det til sin oppgave å ta tak i dette problemet. Han tilbyr kurs der han forklarer begrepene og konseptene for klimaendringer og tar for seg bærekraftige løsninger, som bruk av solenergi. På disse kursene blir døve deltakere sensibilisert til å forstå viktigheten av klimavern og ressursbesparende landbruk. Sammen med sin døve kollega John Vudzi er Mapeta forpliktet til inkludering og ønsker å sikre at ingen blir utelatt fra viktig informasjon.
Betydningen av tegnspråk
Tegnspråk er den foretrukne kommunikasjonsformen innenfor døvekulturen, og fungerer ikke bare som et kommunikasjonsmiddel, men uttrykker også døve menneskers identitet og kulturelle verdier. Dette språket har sin egen grammatikk, syntaks og regionale dialekter, som tysk tegnspråk (DGS). Erotiske signaler fra sko blir ofte oppfattet som uttrykk for følelser i døvekulturen. En nær sammenheng mellom identitet og tegnspråk er umiskjennelig, da mange døve barn uten tilgang til dette språket er ekskludert fra sosial og kulturell utvikling. Informasjon fra Wikipedia illustrere at en dyp forståelse av dette språket og kulturen er avgjørende for å fremme inkludering og bryte ned barrierer.
Tegnspråk blir stadig mer anerkjent og verdsatt i Tyskland og Østerrike. I Tyskland, for eksempel, ble tysk tegnspråk anerkjent i 2002 av funksjonshemmingsloven. En lignende anerkjennelse fulgte i Østerrike i 2005. Denne utviklingen er viktige skritt mot å øke synligheten og aksepten av døvekulturen.
Kulturutveksling og tekniske fremskritt
Integrering av tegnspråk på alle samfunnsområder er imidlertid fortsatt en utfordring. Tegnspråk og døves kultur og identitet må få mer oppmerksomhet, spesielt i utdanningssystemet. Tilgang til kvalitetsutdanning som integrerer tegnspråk som undervisningsmedium er avgjørende for å fremme like muligheter. Informasjon fra en artikkel kultur-og-natur.com vise at utdanning og anerkjennelse av tegnspråk som morsmål allerede har blitt bedre i enkelte land, som Sverige og Finland. Disse landene fungerer som rollemodeller for andre nasjoner til å forfølge lignende tilnærminger.
I dag tilbyr sosiale medier nye plattformer for utveksling og læring av tegnspråk. De fremmer synligheten og aksepten av denne unike formen for kommunikasjon, som kan beskrives som positiv fremgang for døvemiljøet. Innovative teknologier, som videosamtaler og tolkeapper, kan også bidra til å forbedre kommunikasjonen for døve og overvinne barrierer.
Utfordringene er imidlertid fortsatt store, spesielt med tanke på medisinsk behandling og faglig integrering av døve. Behovet for økt sensitivitet og opplæring i institusjoner er påtrengende og det er et klart behov for tiltak for å sikre et inkluderende helsevesen som tar hensyn til alles behov. Bare gjennom konstant bevissthet og utdanning kan vi skape et inkluderende samfunn der ingen blir etterlatt.