OECD advarer: Bekjemp klimakrisen, artsutryddelse og miljøforurensning sammen!

OECD advarer: Bekjemp klimakrisen, artsutryddelse og miljøforurensning sammen!

En ny rapport fra OECD, publisert 2. desember 2025, setter en finger på såret: Vår tids store miljøkriser – klimaendringer, artstap og forurensning – er nært beslektet og krever aktiv handling på globalt nivå. Rapporten, med tittelen "Environmental Outlook on the Triple Planetary Crisis," påpeker raskt at dagens tilnærminger ikke er effektive nok i mange land. Dagens politikk er ofte organisert i henhold til sektorlogikk, noe som fører til motstridende mål og ineffektive investeringer. OECD oppfordrer derfor regjeringer over hele verden til å følge en koordinert tilnærming for å møte utfordringene som ligger i naturen sammen, i stedet for å se dem isolert, slik det ofte er i FN-konvensjonene.

Nåværende forskning viser at mennesker har endret rundt 75 % av landoverflaten og 66 % av havområdene. Dette har ødeleggende effekter på biologisk mangfold; Ifølge rapporter har 80 % av naturlig forekommende pattedyr og 50 % av plantene gått tapt. Artstap og klimaendringer forsterker hverandre og truer levebrødet til mange arter, inkludert mennesker. Ifølge en artikkel på Tagesschau.de er flere arter for tiden truet av utryddelse enn noen gang før i menneskets historie. Årsakene til dette ligger i intensiv bruk og ødeleggelse av naturlige økosystemer forårsaket av landbruk, fiske og industri samt menneskeskapte klimaendringer.

Bruk av synergier: Veien til integrerte løsninger

For å få til dette paradigmeskiftet foreslår OECD-rapporten seks nøkkelhandlinger:

• Stärkung der Forschung zu Schnittstellen zwischen Klimawandel, Biodiversität und Umweltverschmutzung.
• Eine engere Verzahnung nationaler Strategien in übergeordneten Plänen.
• Neuorientierung der Finanzierungsstrukturen, um mehrere Umweltziele gleichzeitig zu unterstützen.
• Gestaltung der Energiewende naturverträglich und ressourcenschonend.
• Stärkung der Kreislaufwirtschaft und nachhaltiger Ressourcennutzung.
• Tiefgreifende Veränderungen im Ernährungssystem, um Klima, Ökosysteme und Verschmutzung aktiv zu beeinflussen.

Forståelsen av at konflikter mellom ulike politiske mål ofte er uttrykk for manglende integrering må forankres. OECDs generalsekretær Mathias Cormann fremhever utfordringene politisk usikkerhet og press på globale vekstutsikter utgjør. Det er avgjørende å gjøre fremskritt med miljømål for å beskytte ikke bare livene våre, men også fremtidige generasjoners liv.

En ny vurdering er nødvendig

På et bredere plan blir også naturens rolle i klimavernet tydelig i diskusjonen. Naturen påvirkes ikke bare, den spiller en aktiv rolle ved å absorbere CO2-utslipp. Ethvert tiltak for å bekjempe klimaendringer bør også omfatte beskyttelse og restaurering av økosystemer. Klimaendringer har blitt beskrevet som en «altomfattende trussel» i årevis, og Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har rapportert om de alvorlige konsekvensene for økosystemer og menneskelig utvikling. Utslipp fra arealbruk og landbruk bidrar med opptil 30 % av klimagassene på verdensbasis, noe som ytterligere understreker behovet for handling.

Et globalt nettverk av verneområder som forbinder semi-naturlig villmark bør være en del av en langsiktig strategi. Spesielt kan det haster med å rydde land for renaturering og økologisk landbruk og å integrere urfolkssamfunn i global bevaringsforvaltning. Urfolk har verdifull kunnskap og erfaring som er avgjørende for en harmonisk sameksistens mellom mennesker og natur. Dette perspektivet er ikke bare viktig for klimavern, men også for å bevare biologisk mangfold og skape habitater.

OECD etterlyser en nytenkning mot et designet samfunn der både mennesker og natur har frihet og mulighet til å utvikle seg. For å nå dette målet er internasjonalt samarbeid og bevissthet om arters gjensidige avhengighet og klimatiske forhold nødvendig. Utfordringene som ligger foran er komplekse, men ikke uløselige. En integrerende, flerdimensjonal tilnærming kan være nøkkelen til en bærekraftig fremtid.

Med en klar oppfordring til handling understreker OECD at suksessen til disse forpliktelsene vil være et spørsmål om politisk vilje og global solidaritet. Tiden for å handle er nå.