G20 og COP30: Gjeldskrise og klimamål under press i Johannesburg!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

G20-toppmøtet 2025 og COP30: Geopolitiske spenninger former klimadiskusjoner om gjeld, fossilt brensel og global rettferdighet.

G20-Gipfel 2025 und COP30: Geopolitische Spannungen prägen Klimadiskussionen zu Schulden, fossilen Brennstoffen und globaler Gerechtigkeit.
G20-toppmøtet 2025 og COP30: Geopolitiske spenninger former klimadiskusjoner om gjeld, fossilt brensel og global rettferdighet.

G20 og COP30: Gjeldskrise og klimamål under press i Johannesburg!

G20-toppmøtet i Johannesburg i 2025 og COP30 i Belém fant nylig sted i et geopolitisk anspent miljø. Begge hendelsene var preget av dyp splittelse mellom stormakter, som er skeptiske til reformer mens oljestater heftig forsvarer fossilt brensel. Spesielt under G20-toppmøtet, som var det første som ble avsluttet på afrikansk jord i Johannesburg, ble det dannet koalisjoner som tok for seg presserende spørsmål om gjeld, klimamål og inkluderende utvikling. Sør-Afrika, som vertsland, ga ut en rapport som anbefaler behovet for et nytt gjeldsrestruktureringsinitiativ og en låntakerklubb for afrikanske land og oppfordrer til en gjennomsiktig gjeldsløsningsmekanisme.

På G20-toppmøtet ble utfordringene med nasjonal gjeld, spesielt for mange afrikanske land, anerkjent, men dette resulterte ikke i noen konkrete tiltak for å forbedre rammeverket for gjeldslette i et endelig kommuniké. Denne diskrepansen mellom gjeldskrisens haster og politiske handlinger førte til kritikk. Germanwatch kritiserer at toppmøtet ikke sendte de håpet signaler for global rettferdighet og at de presserende problemene ikke ble tilstrekkelig behandlet. Til tross for erkjennelse av økende ulikheter, har konkrete forpliktelser til å skattlegge de superrike manglet, noe som gir næring til krav om en mer rettferdig global finansiell orden.

Klimamål og bærekraftig utvikling

COP30-toppmøtet i Belém, hvor over 90 land deltok, støttet et veikart for utfasing av fossilt brensel, men mange ambisiøse veikart ble ikke nevnt i resultatene. I stedet fokuserte COP30-beslutningspakken på å tredoble tilpasningsfinansieringen innen 2035 og anerkjenne rettighetene til urfolk. Det ble imidlertid klart at de økonomiske ressursene for finansiering av tilpasning er utilstrekkelige. Kritikere krever ekstra ressurser som bør stilles til rådighet gjennom gjeldslette og beskatning basert på prinsippet om at forurenser betaler.

Germanwatch fremhever at uten bindende skritt for å bekjempe global ulikhet, vil den nødvendige fremgangen bli vanskeligere. Mens Tyskland og en koalisjon av stater ønsker å forfølge veikartet for å redusere fossilt brensel, er det fortsatt et stort problem at stater med høy gjeld ikke raskt kan redusere belåningen. Behovet for å innføre effektive tiltak for å støtte disse landene er mer presserende enn noen gang.

Utsikter og nødvendige tiltak

Koalisjonene til de villige som ble dannet på begge toppmøtene viser at stemmene til låntakere skinner. Likevel er det fortsatt en av de største utfordringene å omsette funn til konkrete handlinger. Plurilateraliteten øker, med ambisiøse ideer som ofte utvikles utenfor UNFCCC. Ikke desto mindre krever UNFCCCs eksekutivsekretær en irreversibel overgang til en verden med lave klimagassutslipp.

Oppsummert tok både G20-toppmøtet og COP30 opp viktige spørsmål, men å implementere anbefalingene deres og skape en rettferdig global finansiell orden må fortsatt stå på agendaen. Det er et økende press på land til å ta solide grep for å møte utfordringene fra gjeldskrisen og klimakrisen. Veien videre krever både besluttsomhet og samarbeid på internasjonalt nivå.

For flere detaljer om gjeld, klima og geopolitikk, les rapporter fra Böll-stiftelsen, Solsiden og Germanwatch.