COP30 i Brasil: Europas klimamål i krise!

COP30 i Brasil: Europas klimamål i krise!

Under presset av globale utfordringer samles verden til den 30. verdensklimakonferansen COP30 i Brasil, som skaper oppsikt i disse dager. [ZDF] rapporterer at konferansen kan sette en avgjørende kurs for internasjonal klimabeskyttelse mens det geopolitiske rammeverket endrer seg raskt. Tradisjonelle aktører i klimapolitikken, som USA og Europa, mister i økende grad innflytelse og står overfor nye utfordringer.

Med USA under ledelse av Joe Biden, som har lansert et milliardfinansieringsprogram for klimaverninitiativer, peker interne tegn på endring. Men skyggen av Trump-administrasjonen gjenstår, som trakk seg tilbake fra klimahandlinger og fjernet synligheten til begrepet "klimaendringer" fra offisielle dokumenter. Som et resultat er det en alarmerende uthuling av nasjonale og internasjonale forpliktelser for å bekjempe klimaendringer.

Europas rolle i klimabeskyttelse

Situasjonen i Europa er ikke mindre utfordrende. Ifølge [Engineer] er det interne spenninger rundt Green Deal, som i økende grad blir angrepet av konservative krefter i EU-parlamentet. Dette kommer blant annet til uttrykk i oppfordringer om å øke frie forurensningsrettigheter for industrien. Spesielt Tyskland og Frankrike ønsker å utsette implementeringen av sentrale klimamål – et skritt som kan skade kontinentets klimapolitikk.

På COP30 vil EU-landene kreve en ambisiøs reduksjon i klimagassutslippene med 90 % innen 2040, selv om dette bare delvis vil bli støttet av internasjonale avtaler. Fristen for å sende inn nye nasjonale klimabidrag (NDC) innen 2035 ble overskredet av to tredjedeler av Paris-avtalens underskrivere, inkludert EU. Disse feilene reiser spørsmål om fremgangen som Niklas Höhne fra New Climate Institute ser, men ser på som svak i oppfatningen av de offisielle forpliktelsene.

Globale perspektiver og utfordringer

I en tid hvor USA øker sin tilbaketrekning fra klimavern, beveger klimapolitikken seg stadig mer inn i sikkerhetspolitikkens søkelys. Forbunds utenriksminister Johann Wadephul understreker viktigheten av denne politiske dimensjonen som et nødvendig diplomatisk instrument. Han understreker også behovet for å opprettholde Tysklands konkurranseevne og teknologiske lederskap for å oppnå klimanøytralitet innen 2045.

Kina på sin side presenterer seg som en betydelig aktør innen fornybar energi. Over 80 % av solcellene og 75 % av batteriene på markedet kommer allerede fra Kina, noe som utgjør reelle konkurranseutfordringer for europeiske bilbedrifter. Utvidelsen av solceller og vindkraft fortsetter å bli fremmet, noe som påvirker globale teknologiske endringer og våre egne økonomiske ambisjoner.

COP30 blir sett av forhandlere både i Belém og internasjonalt som en mulighet til å formulere nye bindende forpliktelser. Mens det uttrykkes håp om fremgang – spesielt av Artur Runge-Metzger og Carolin Friedemann – gjenstår faren for at økonomiske interesser griper inn som en bremsefaktor i klimadebatten.

Samlet sett viser dagens dynamikk i internasjonal klimavern at alle nasjoner er oppfordret til å ta ansvar og fortsette dialogen om nødvendige tiltak. Oppstyret om klimamål, implementering og teknologiske innovasjoner er fortsatt spennende, og det gjenstår å se om og hvordan det blir lagt til rette for fremtidige generasjoner.