Klimakrise setter freden i fare: Tysklands militære fast i fokus!

Klimakrise setter freden i fare: Tysklands militære fast i fokus!

Klimakrisen er ikke lenger et fjernt trusselscenario, men representerer en presserende virkelighet som truer sikkerheten over hele verden i et tidligere ukjent omfang. Ifølge Naturens Venner er det klart at det økende antallet svake og skjøre stater ikke bare fører til sosiale splittelser, men også til bitre fordelingskamper og mulige konflikter. Mislykket klimabeskyttelse etterlater ingenting å ønske med tanke på klarhet: faren for at verden vil bli kastet inn i klimakriger i fremtiden er altfor reell.

Militærutgiftene i Tyskland når i dag fem prosent av bruttonasjonalproduktet, som tilsvarer 220 milliarder euro. Prognoser tyder på at denne utgiften kan stige til rundt 250 milliarder euro i løpet av få år. Ironisk nok mobiliseres disse midlene i en tid hvor geopolitikken i økende grad blir formet av klimarelaterte trusler. Etter hvert som permafrosten smelter eller naturkatastrofer øker, blir konsekvensene av klimakrisen geografisk urettferdig fordelt, noe som øker sannsynligheten for voldelig konflikt mellom velstående og hardt rammede regioner.

Klimaendringer som et militært dilemma

Et annet alarmerende punkt er at militærsektoren selv er en av de største bidragsyterne til CO₂-utslipp. Ifølge estimater slipper militæret ut rundt 5,5 prosent av alle globale CO₂-utslipp. Klima- og sikkerhetsforsker Hans Holzinger understreker at militær rapportering om klimagassutslipp i stor grad lider av hemmelighold. NATO, for eksempel, slapp ut nesten 200 millioner tonn CO₂ i 2021, og det tallet kan stige til nesten 300 millioner tonn årlig innen slutten av tiåret.

Ettersom våpenprosjekter og militære samarbeidsavtaler fortsetter å få betydning, vil dette ofte gå på bekostning av miljøet. EUs forsvarssuverenitetsplaner, med et budsjett på 800 milliarder euro, kan generere rundt 150 millioner tonn CO₂e alene. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra Nederland eller de samlede utslippene fra Østerrike, Irland og Finland.

Ressursfordeling og fremtidige konflikter

Den skjeve fordelingen av virkningene av klimaendringene bidrar til en ikke ubetydelig risiko for økning i interne konflikter. Mindre motstandsdyktige regioner, spesielt i Afrika, er spesielt utsatt. Klimaendringene truer levebrødet til 1,6 milliarder mennesker i Afrika – en gruppe som står for bare fire prosent av de globale CO₂-utslippene. Imidlertid skaper disse dynamiske endringene spenninger og flyktningbevegelser som påvirker sikkerheten ikke bare i berørte land, men også i store økonomiske nasjoner som Tyskland.

Sikkerhetskonferansen i München har hatt spørsmålet om klimaendringer på sin agenda i flere år og viser dermed den økende geopolitiske relevansen av klimautviklingen. Med 80 prosent av FNs fredsbevarende stab utplassert i land som er hardt rammet av klimaendringer, blir den nære sammenhengen mellom klimatiltak og global sikkerhet stadig tydeligere. Behovet for å finne integrerte tiltak for å møte disse utfordringene er avgjørende for å lykkes med å implementere både humanitære programmer og sikkerhetsprogrammer.

I en verden preget av konstante kriser er én ting klart: det sterke samspillet mellom klima og konflikter har en avgjørende innflytelse på internasjonal politikk. En nytenkning av sikkerhet og klimapolitikk er avgjørende for å bringe fred og bærekraft i harmoni, som miljøhistorikeren Verena Winiwarter treffende beskriver: "Ingen fred uten bærekraft. Ingen bærekraft uten fred." Men veien dit er full av hindringer og krever global innsats og bedre forvaltning av ressursene.