Klimavern i fare: Foreningene krever omdisponering av 500 milliarder euro!

Klimavern i fare: Foreningene krever omdisponering av 500 milliarder euro!

Når det gjelder de fremtidige utfordringene i Tyskland, blir håndteringen av den føderale regjeringens spesielle eiendeler stadig mer avgjørende. 12. november 2025 ber miljø- og sosiale foreninger samt fagforeningen ver.di om at disse midlene skal brukes spesifikt til fremtidige investeringer og økologisk transformasjon. Initiativet, ledet av en allianse av Klimaalliansen, kritiserer regjeringens gjeldende budsjettutkast for 2026 som utilstrekkelig og lite nyttig for klimavern.

I en felles uttalelse viser foreningene til at det imponerende spesialfondet på 500 milliarder euro bør brukes til infrastrukturprosjekter og klimanøytralitet. Stefanie Langkamp fra Klimaalliansen understreker at midlene må renne inn i klimavennlig infrastruktur. "Vi må prioritere ren energi og beskytte sårbare mennesker," sier hun.

Fossile prosjekter setter klimamålene i fare

Det som er spesielt alarmerende er Unionens og SPDs planer om å investere milliarder i fossile brenselprosjekter, som ifølge foreningene kan sette nødvendig klimavern i fare. WWFs klimaekspert Viviane Raddatz fremhever finansieringen av fossile prosjekter via spesialfondet som klimapolitisk feil og juridisk tvilsom. Kritikerne er enige: Et avvik fra denne strategien er avgjørende for å nå klimamålene.

Christine Behle fra ver.di uttrykker også bekymring for manglene i kollektivtrafikken og etterlyser mer økonomiske ressurser til kommunene for å kunne tilby bedre service. Samtidig trekker Michael Groß, president i AWO Federal Association, oppmerksomheten til renoveringsetterslepet i den sosiale infrastrukturen. Han viser til at over halvparten av barnehagene må renoveres for å bli energieffektive og klimanøytrale, noe som øker handlepresset.

Hva brukes spesialfondet til?

Bak foreningenes krav ligger rapporter som omhandler finansiering av klimatiltak samt utbygging av lokal kollektivtransport og renoveringsetterslep i sosiale institusjoner. Hvis disse utfordringene ikke blir løst, kan Tysklands sosiale og miljømessige infrastruktur sette innenrikspolitisk stabilitet i fare.

Til syvende og sist handler det om en fremtidsrettet politikk som fokuserer på å bevare miljøet og sosial rettferdighet. Spørsmålet gjenstår: Vil den føderale regjeringen ta de nødvendige skrittene for å yte rettferdighet til både miljøet og innbyggerne?